Muligheten Larviks innbyggere har til å fremme et innbyggerinitiativ er ifølge rådmann Jan Arvid Kristengård en ekstrem rettighet. Og rådmannen synes flere burde bruke den.
Hvordan går man egentlig fram for å stable på beina et innbyggerinitiativ som lokalpolitikerne må behandle? Og hva er det? Det svarte rådmann Jan Arvid Kristengård på i episode 12 av Larvikspodden.
– Det er egentlig en ganske stor rettighet hvor et visst antall innbyggere da kan kreve at kommunestyret tar stilling til initiativet, så lenge kommunestyret har myndighet til det, fortalte Kristengård.
Noen krav
En av forutsetningene er naturlig nok at det må dreie seg om ting som kommunestyret kan bestemme, men selv om oppgaven vanligvis er noe som avgjøres i et underliggende organ, så er kommunestyret nødt til å ta stilling til det når det er et innbyggerinitiativ.
Et annet krav er at initiativet må ha støtte av minst 200 personer, men dette er spesielt for Larvik som krever langt mindre enn hva loven sier, kunne rådmannen fortelle.
– Ja, loven sier to prosent eller minimum 300 personer. Men ved kommunesammenslåingen, så ble det i reglementet gitt en ytterligere rettighet ved at i Larvik så kreves bare 200 underskrifter.
Og for å være blant de 200 trenger man heller ikke å være over 18 eller ha stemmerett. Det eneste kravet er at man er bosatt og registrert i Larvik.
vi må sjekke at det ikke har lurt seg inn noen sandefjordsnavn på de listene, så det er jo litt arbeid det noen ganger
Rådmann Jan Arvid Kristengård
Ingen omkampsarena
Innbyggerinitiativ er imidlertid ingen mulighet for å få en ny behandling av vedtak man er misfornøyd med.
– Du har ikke noen rettighet til det dersom det er behandlet i inneværende valgperiode, for da har et demokratisk organ tatt stilling til det, sa Kristengård.
Men rett etter neste kommunevalg, åpner mulighetene seg igjen:
– Da har du gode vilkår, for da har dette kommunestyret ikke behandlet det i denne valgperioden. Da er det bare å fremme mange nye innbyggerinitiativ.
Veldig få initiativ
Hittil har det kommet veldig få innbyggerinitiativ til kommunestyret. Selv om det er informert og lagt ut informasjon om mulighetene på kommunens nettsider, er det få som har grepet sjansen.
Rådmannen synes flere burde fremme innbyggerinitiativ.
– Tanken er jo at en skal prøve å kanalisere saker hvor store grupper engasjerer seg inn i politiske kanaler.
På den måten mener Kristengård at man kan få en avklaring, i stedet for at man bare står og stanger. Og ved å fremme et innbyggerinitiativ har man noen rettigheter man ikke får ved andre aksjonsformer:
– Det skiller seg jo ut ved at du har en rettighet, rett og slett. Kommunestyret plikter å ta stilling til det som fremsettes.
200 er jo ikke mye på 47000 innbyggere – så det er jo en ekstrem rettighet, sånn sett
Rådmann Jan Arvid Kristengård
Kommunestyret kan altså ikke si at det ikke vil behandle det, såfremt initiativet følger kravene. Og i Larvik har innbyggerne ytterligere en sterkere rettighet enn loven krever. Loven sier at kommunestyret må ta stilling til saken innen seks måneder, men i Larviks reglement er det vedtatt at man skal tilstrebe å ta stilling innen tre måneder.
Enkel nettløsning
For innbyggere som vil fremme et innbyggerinitiativ ligger det allerede en enkel løsning klar på nettet:
– Det er faktisk noe som heter minsak.no hvor det ligger klart, så det er der du sender inn og der ser du også hva andre har sendt inn. Så du kan jo egentlig bli inspirert, for der ligger alt som er sendt inn i hele Norge.
Siden det bare kreves 200 underskrifter, tror Kristengård det ville latt seg gjøre å fylle sakslista med innbyggerinitiativ hver gang, men foreløpig er ikke det noen bekymring:
– Null fare for det.
Hør hele samtalen med rådmannen i Larvikspodden episode 12:
